Foto: Vardan Papikyan
Forholdet mellom styreleder og daglig leder er typisk tema i saker der ansvar og konsekvenser diskuteres. Bør det være styreleder eller daglig leder som tar ansvar, og kanskje forlater selskapet, når grove feil er begått? Støtter de hverandre eller skylder de på hverandre?
Etter min erfaring har forholdet mellom styreleder og daglig leder også avgjørende betydning når selskapets kurs skal stakes ut og strategien legges. Her er det mye verdi som kan bli skapt eller gå tapt relatert til om kombinasjonen av de to er god eller mindre god. Under strategidiskusjoner i de ulike styrerom er dette forholdet igjen gjenstand for refleksjoner. Fra egen styreerfaring har jeg opplevd hvordan et positivt forhold mellom styreleder og daglig leder kan være med å løfte strategidiskusjonene flere nivåer. Og jeg har sett det motsatte, at dersom dette forholdet av ulike grunner ikke er den beste kombinasjonen blir gjerne strategiarbeidet lite verdiskapende.
Hvor stor vekt som bør legges på personlighetsmatch ved utvelgelsen av disse rollene av valgkomiteer og andre involverte i utvelgelsen av disse rollene kan nok også diskuteres. På den annen side bør gjerne relasjonene heller ikke være for nære. Det kan også være fordeler ved at de som inntar de to rollene ikke er for like, som at de da bedre kan utfylle hverandre og ha komplementære egenskaper og kunnskap. Dersom en får til både et godt samarbeid OG komplementære egenskaper kan resultatet bli kraftfullt og verdiskapende. Familieeide virksomheter tilfører et ekstra nivå av kompleksitet når man skal velge kandidater til ulike roller, og krever en viss bevissthet for å gjøre kloke valg for et velfungerende samarbeid (les mer om emnet her)
Her som i andre relasjoner er naturlig nok også tillit, gjensidig respekt og åpenhet grunnleggende premisser for en god relasjon og et godt samarbeid der de gjensidig gjør hverandre bedre.
Les mer om styrearbeid: